Aberdeen

Ettersom jeg har vært i Italia ganske lenge nå, fant jeg ut at det var på tide med et lite miljøskifte, og reiste til et helt annet sted, nemlig Aberdeen. Der besøkte jeg Solveig, som er på Erasmus der denne høsten, og hadde en kjempeflott, men kald tur. Her er noen fotominner fra helgen i Skottland:

Utenfor en kirke

Juletreet i Aberdeen er i fra Norge

Solveig utenfor Aberdeens teater

Utsikt over byen

Internasjonalt matmarked

Demonstrasjon med Amnesty

Aberdeen by night. Brrr, det var kaldt, ja.

Solveig vurderer alternativ fremtid som Haggis-reklamatør?

Ikke så lett for en nordmann å vite hvordan man skal spise fish and chips

Utenfor universitetet i Aberdeen

Grøtkoking på høyt nivå. Det var Solvei

November

Man kan ikke klage over å være på utveksling, akkurat, de siste par månedene har jeg vært to ganger i Roma, besøkt vakre Perugia og Assisi, truffet jentene i Milano og vært på dagsturer til Pesaro, Rimini, Ancona, Cecena og Fano. Dette er faktisk bare den andre helgen jeg tilbringer i Urbino siden jeg kom hit. Urbino er jo en liten by uten så mye å finne på, men vi har gått og sett på mausoleet til de tidligere hertugene og besøkt en kirkegård. Italienske kirkegårder er ganske like de norske, bortsett fra at de har bilde av personen på gravsteinen, og mange har egne små hus som familiegraver, slik at det blir litt mer privat å besøke gravene.

I slutten av oktober var jeg og en annen Erasmusstudent, som heter Barbara og er fra Tyskland, til Roma (igjen), siden noen venner av henne skulle dit. Der møtte vi to indere som har bodd i Tyskland før, men som nå jobber i Stockholm, to svensker og en fra Finland, som alle var veldig hyggelige. Det var forferdelig mye folk i Roma denne helgen, så det ble mye køståing og skvising på metroen. Ellers var vi inne på Colosseum, gikk opp på en topp og så på utsikten over byen, så Fontana di Trevi og koste oss med pizza i vakre Trastevere.

 

Forrige helg reiste jeg til Milano og traff mine herlige norske venninner; Caroline og Jeanette som bor i Bordeaux, Sunniva som bor i Linz i Østerrike og Kristina som er i Dortmund. Det var kjempegøy å treffe dem igjen, og vi skravlet hele helgen og fortalte om opplevelsene vi har som utvekslingsstudenter i ulike land.

Jeg tok bussen fra Urbino tidlig fredag morgen, og kjørte med et kjempefint tog til Milano, der jeg nesten følte jeg burde ha kledd meg opp litt siden alle andre var så pent kledd. Deretter traff jeg Kristina, som også kom tidlig, og senere på kvelden kom Sunniva, Caroline og Jeanette.

Vi bodde på et hotell litt utenfor sentrum, men bare fem-seks metrostopp unna, så det var veldig greit. På lørdagen så vi Milanos berømte katedral, som er utypisk italiensk siden den er i gotisk stil, men veldig fin! Vi brukte lang tid oppe på taket med å ta bilder av oss selv i diverse formasjoner, og  jeg tror vi underholdt en del av de andre turistene der. Etterpå gikk vi en tur rundt i byen, spiste mer pizza, tok en «gelato» (iskrem) på GROM (skal være Italias beste is der, og siden Italia jo har den beste isen i verden, var den ganske så god!) og gikk ut og spiste på kvelden.

Katedralen i Milano

Sunniva, Kristina, Caroline, Elisabeth og Jeanette på toppen av katedralen

Como

               På søndag dro jeg de andre jentene opp tidlig og så dro vi til den mindre byen Como, som er en halvtime med tog unna Milano. Den ligger helt på grensen til Sveits ved bredden av en av de vakre innsjøene i Nord-Italia, og jeg tror vi kunne sett Alpene hadde det ikke vært for at det var veldig tåkete denne dagen. Vi ruslet rundt i byen, som var veldig pen og hadde en avslappende dag før vi reiste tilbake til Milano. På kvelden prøvde vi Happy Hour, et populært fenomen i Milano som har spredt seg nedover Italia. Vi betalte åtte euro for et glass vin eller en drink, og så kunne vi spise så mye vi ville av forskjellig pasta og tapasretter som de hadde. Det neste glasset med vin kostet fem euro. Etterpå dro vi til en svært så dekadent bar hvor vi først ikke kom inn siden vi ikke var kledd «fashionable» nok, men de slapp oss nå inn til slutt og vi fikk en, tja...interessant opplevelse som vi ikke har hatt før.

              Jeg likte meg godt i Milano, men byen er annerledes enn de delene av Italia jeg har sett hittil. Det er jo en moteby, så det er kanskje ikke så rart at alle gikk veldig pent kledd, og det virket som om det var viktig for folk der å vise seg fram i sine fasjonable antrekk. Stilen på husene var også litt annerledes, det minnet meg mer om byer som Wien og Paris, mer mellom-europeisk, og ikke så italiensk. Jeg merket også at det var dyrere der enn i Le Marche, provinsen der jeg bor.

             Men det beste var selvsagt å treffe mine kjære venner igjen! Det var fantastisk!

Ellers er alt bra i Urbino, bortsett fra at jeg har hatt influensa denne uken og ikke fått gjort så mye skolearbeid som jeg burde... Begynner å få litt panikk/angst for eksamene i januar og februar, huff. I går ble jeg dessuten vekket av en sur italiensk vaskemann som mente at gulvet i leiligheten vår var for skittent til at han kunne vaske det. Dermed måtte jeg vaske vekk den verste skitten før han kunne vaske. Jeg synes det var ganske vittig at et gulv kan bli for skittent til å bli vasket, men synes ikke det var like gøy å måtte vaske gulvet, da...

Morgenstemning i Urbino

Tenk at det bare er gått syv uker siden jeg kom til Urbino! Føles som mye lenger, selv om tiden går fort også. Jeg har faktisk ikke tilbrakt en eneste hel helg i Urbino, vi har reist og besøkt nye byer hver gang vi har sjansen! I helgen var vi to netter i Perugia, hvor det ble arrangert en sjokoladefestival. Vi reiste også med tog til Assisi, som må være den vakreste byen jeg har vært i noen gang! Tror jeg skal la bildene tale for seg, selv om man selvsagt må reise dit for å få den virkelige fantastiske opplevelsen :)

Vakker trapp :)

Perugia

Assisi

Assisi

Ellers er jeg "godt" i gang med å studere her i Urbino. Jeg prøver å følge forelesninger på italiensk, men har heldigvis fått engelske bøker jeg kan lese til alle fagene, i tillegg til at jeg kan ta eksamen på engelsk. Systemet her er ganske likt som i Norge, man kan gå på forelesninger hvis man vil, og ellers er mye basert på selvstudium. Jeg går også på italienskkurs to ganger i uken, og selv om jeg kan si veldig enkle ting på italiensk, er det fortsatt vanskelig å føre noe videre interessante samtaler.

Italiensk er uansett et veldig detaljert og presist språk sammenlignet med norsk. På italiensk kan du for eksempel si: "scenderemò". Det er ett ord, som du på norsk må bruke fire ord for å si: "skal vi gå ned? " Dette betyr jo også at det er veldig mange nye ord å lære seg for meg...

Som alle nordmenn er jeg jo opptatt av været, og det er egentlig ikke så fantastisk her i Urbino. I dag er det åtte varmegrader og pøsregn. Italienerne går allerede med tykke dun- og boblejakker, så jeg lurer på hva de tar på seg når det faktisk blir minusgrader? Men den som lever får se :)

Noen flere bilder fra Urbino

Dette er utsikten jeg ser hver dag når jeg går til universitetet! Deretter går jeg opp alle disse trappene.

"Sentrum" i Urbino.

En av (de to) hovedgatene i Urbino. Det synes kanskje ikke på bildet, men den er veldig bratt!

Utsikt fra Urbino, tror dette er et mausoleum. De grønne fjellene og åsene rundt er veldig vakre!

Caroline og jeg utenfor Colosseum i Roma.

Utenfor peterskirken i Roma.

På resturant i Roma med Olav og Caroline. Det var kjempegøy å resie dit et par dager og treffe en haug med nordmenn:)

10. oktober

Ja, nå har jeg jo vært i Urbino noen uker, men føler at det fortsatt er en del som skal falle på plass før livet blir "normalt" her. Har akkurat hatt min første uke med forelesninger. Jeg tror jeg skal ta et fag på engelsk (der føler jeg meg for engangs skyld flinkere enn italienerne), ellers fag i service, global økonomi og markedsføring (hvis det går). Har fortsatt ikke funnet ut fagplanen min, men håper at den ordner seg snart.

Italienske forelesninger er ganske like de norske, bortsett fra at de foregår på italiensk da. Jeg kan faktisk forstå en del av notatene de skriver på tavlen, men har mer problemer med å følge med når professorene snakker. Jeg føler meg jo også litt ufrivillig spesiell når professorene sier: "Du må være Erasmusstudenten fra Norge, du er jo den eneste blonde i hele klassen!"  Professorene virker ellers hyggelige, og jeg tror jeg kan ta alle eksamenene på engelsk (puh!)

Ellers var det kjempehyggelig å ha besøk av Anne Berit og Anja denne uken, og gleder meg masse til å få besøk av Caroline i morgen. Så drar vi til Roma på tirsdag og treffer Olav og Unikum-gjengen et par dager.

Jeg har vært på tur hver helg; Pesaro, Ancona, Cecena, Rimini... Alle byene er veldig fine, og alle har en gammel italiensk bydel hvor man kan gå og kose seg, så sånn sett er jo livet ganske herlig :) Godt og varmt er det jo også fremdeles, går fint å gå i t-skjorte midt på dagen, men er kaldt om kveldene og natten.

DE FØRSTE DAGENE I URBINO

Se så, så er jeg endelig i gang i Urbino. Jeg har ikke hatt tilgang til internett før nå, siden de er litt treige her (det er de med alt, det er jo Italia) med å få ting i orden.

Så hvor skal jeg begynne? Urbino er veldig som forventet, en liten og nyyydelig by med sin egen sjarm. Skikkelig italiensk middeladerby med mur, festning, slott og alt. Studentboligene ligger ca en kilometer fra sentrum, det er en fin rute å gå om morgenen. Byen er veeeldig bratt, og siden alle veiene er brosteinsbelagt, tror jeg ideen om å skaffe sykkel blir forlagt.

Jeg bor på et lite rom i den gigantiske studentbyen de har her. Selv om Urbino er en liten by, med bare 15 000 bofaste, er det i tillegg 15 000 studenter her. De fleste av dem, som er italienere, har ikke kommet ennå, siden semesteret ikke begynner før 4.oktober. Studentboligene er veldig enkle; jeg har en seng og et skrivebord, og deler en gang med fem andre jenter hvor det er to toaletter, dusj, et lite kjøleskap og to kokeplater. Jeg får ikke signal for internett eller dekning på mobilen på rommet, så må gå fem etasjer opp i resepsjonen får å ha kontakt med omverdenen. Det som er bra med å bo her er at man blir kjent med mange av de andre studentene, og de har en billig og ganske bra kantine. Dessuten er det billig å bo her; koster 210 euro per måned med internett og strøm. Det blir ca 1700 per måned, som er mindre enn halvparten av det jeg bruker i Norge!

Så vidt jeg vet er jeg den eneste fra Skandinavia her, det er en diger flokk med spanjoler, mange fra Tyskalnd og ellers folk fra Polen, Ungarn, Ukraina, England, Irland, Frankrike og USA. Mange av dem jeg er blitt kjent med er tyske, så samtalene jeg fører blir på haltende italiensk og tysk, til jeg gir opp og slår over til engelsk (som ikke er populært her, siden alle jo vil snakke italiensk!)

Men jeg må innrømme at jeg synes det er ganske vanskelig å snakke italiensk! Lurer på om jeg var litt vel overmodig som dro hit og tenkte jeg kunne studere på italiensk, men noen ganger må man jo bare hoppe i det, så får man se hvordan det går.

Jeg har gått på språkkurs noen dager her nå. Jeg går i A2-klassen. (Det er seks nivåer: A1, A2, B1, B2, C1 og C2). Føler at jeg virkelig er den dårligste i klassen, men trøster meg med at spanjolene og franskmennene har en stor fordel siden deres språk er mye likere italiensk enn norsk. Begynner likevel å forstå en del italiensk, men synes det er en utfordring å snakke. Må alltid forme setningen i hodet før jeg snakker, og det er jo litt kjedelig å føre samtaler når man bare kan lytte og si ja eller nei eller «unnskyld, jeg forsto ikke».

I helgen dro jeg med noen tyske jenter til Pesaro, som ligger ved kysten. Det har de litt flere butikker enn i lille Urbino. De har også veldig fine strender der, men var litt kaldt for å bade. Temperaturen her er faktisk overraskende lav, natten og morgenen er omtrent som i Norge, mens det kan være godt over 20 grader på ettermiddagen.

Italienerne er som regel veldig hyggelige, men de fleste skjønner ikke vitsen med å snakke engelsk (hallo, vi er jo i Italia?), så selv om de vet at du ikke skjønner noenting babler de ubekymret i vei. De som jobber på Erasmuskontoret på Universitetet er veldig greie (og snakker heldigvis engelsk), mens det gjør ingen på kontorene på de andre fakultetene, og de virker ikke det minste interesserte i å hjelpe, de ser mer på deg med et utrykk som sier «Å nei, enda en student med spørsmål! Du burde være glad for at jeg faktisk gidder å hjelpe deg!»

Språkkurs i Siena

Nå er jeg snart klar for avreise til Urbino, og har akkurat kommet hjem fra et fireukers opphold i den vakre byen Siena i Toscana. Der gikk jeg på språkkurs i fire uker på Università per Stranieri di Siena (Universitetet for utlendinger).

Det var et veldig spennende opphold, og selv om jeg ikke føler jeg kan så veldig mye italiensk ennå, lærte jeg likevel utrolig mye på fire uker. Jeg gikk i nybegynnerklassen, på A1-nivå, og vi var bare ti stykker i klassen; to fra Kina, to fra Saudi-Arabia, en canadier, en tysker, ei fransk og to fra Japan pluss meg. Jeg synes det var veldig greit at vi var så få, siden det gjorde at alle fikk snakke mye og fikk god hjelp av lærerne.

Vi hadde kurs hver mandag til fredag fra kl 1400 til 1830, noe som gjorde at jeg kunne sove ganske behagelig lenge om morgen. Siena er en by som er litt mindre enn Kristiansand, og hvor det var gåavstand til det meste. Da jeg gikk fra Casa degli Studenti (studentboligene) til universitetet tok det omtrent en halv time, og da hadde jeg gått fra en ende av byen til en annen.

Jeg hadde leid meg inn på et av byens studenthjem, hvor jeg bodde på dobbeltrom med en hyggelig polsk jente. Vi hadde hver vår seng, skap og skrivebord, og delte et bad. I enden av gangen var det et kjøkken som ca 12 personer delte, og som var ganske nedslitt og skittent. Noe annet som var litt uvant for meg, var at vi bare hadde én nøkkel til rommet, og den nøkkelen måtte alltid leveres i resepsjonen når vi gikk ut. Resepsjonen stengte kl 0300 om natten, og hvis du kom hjem etter det, kunne du risikere å ikke slippe inn.

Ellers var livet i Siena ganske bedagelig, på formiddagene gjorde jeg ofte lekser, vasket klær, handlet eller bare tuslet i byen, og om kveldene gikk jeg som regel ut og spiste middag, enten alene eller sammen med noen av de andre fra kurset. For eksempel var det veldig hyggelig å bare sitte ute på en Piazza og prate og drikke øl, eller gå på enotec hvor man kunne smake på ulike viner til 3 til 5 euro glasset. I Italia er det billig å kjøpe drikke ute, og vin er rimeligere enn øl. Siena hadde også mange gratis jazzkonserter og to ganger var vi på kino. Den var satt opp utendørs i en park, og alt er dubbet til italiensk, men det var veldig koselig stemning.

Den første helgen var jeg en tur i Firenze sammen noen fra kurset, helgen etter var alle igjen i Siena for å få med seg Il Palio, som jeg skal fortelle om etterpå, og den siste helgen besøkte jeg den lille byen San Gimignano.

Siena er en gammel by i Toscana med mange tradisjoner, og en av de viktigste er Il Palio - det årlige hesteveddeløpet, hvor ti av byens 17 contradaer (bydeler) deltar. Selve løpet foregår på Piazza del Campo (kampplassen) hvert år den 16.august. I dagene før løpet forbederer innbyggerne seg ved å gå i tog og heie på sin contrada, holde fester i bydelene og rydde og sette opp tribuner. Noen dager før trekkes det lodd om hvem som får delta i løpet, og kvelden før selve løpet tar alle hestene sine med inn i kirken for å velsigne dem.

        Jeg gikk med noen andre fra klassen min for å se det. Selv om løpet skulle starte kl åtte kom vi dit kl tre, og det ble veldig fort fullt. Vi sto midt på plassen, der det var gratis. Hvis du vil sitte på tribune og se godt må du betale mellom 200 og 400 euro for en billett! Jeg ville tro at det møtte opp en fem-seks tusen mennesker for å se. Etter en to timer lang parade som endte med at en kjerre trukket av digre hvite okser som var full av prester som velsignet alt og alle, begynte tilslutt hesteløpet. Det varte kanskje i et og et halvt minutt. Etterpå var det vill ekstase hos den contradaen som vant - Tortuca, (eller skilpadden). De fleste contradaene har et dyr som merke, men det er ganske rare dyr, som nesehorn, snegle, gås, sjiraff og drage.
Det var veldig gøy og sært å se Il Palio. Det er rart å tenke på at det er en tradisjon som har levd så sterkt i åtte hundre år, og det i en så liten by. Det sier litt om hvor mye historie det er i Italia, samtidig som de italienske byene er veldig ulike og landet har en svært variert kultur innad.

Dagen før kurset var ferdig kom Sunniva på besøk til meg, noe jeg hadde gledet meg masse til! Dagen etter avsluttet jeg kurset med en skriftelig eksamen som tok ca et kvarter å gjennomføre og en muntlig eksamen hvor jeg bare skulle fortelle litt om meg selv. På kvelden hadde vi avslutningsmiddag med noen av de andre fra klassen, og dagen etter reiste jeg og Sunniva til Firenze. Vi hadde en herlig ukes ferie i Toscana, hvor vi også lå noen dager på stranden i Viareggio, besøkte den vakre og søvnige byen Lucca og klatret på toppen av det skjeve tårnet i Pisa.

Jeg er veldig fornøyd med oppholdet i Siena og ville absolutt anbefale å ta språkkurs der! Nå holder jeg på å pakke det jeg skal ha med meg til Urbino, og det byr på noen utfordringer å pakke en koffert for et helt år! Det er jo nå på mandag utvekslingsoppholdet egentlig begynner. Først skal jeg gå et Erasmus-språkkurs i tre uker, før semesteret begynner 4.oktober.

Turen i Siena kan godt oppsummeres med at jeg tror jeg har fått i meg et litt for stort antall liter is, gått grundig lei av pizza, lært meg litt italiensk, blitt solbrent på ryggen og ikke minst møtt mange hyggelige og interessante mennesker fra rundt om i verden. Håper livet i Urbino blir like bra, selv om jeg er forberedt på at det tar litt tid å komme til rette, og at det å studere på italiensk kan bli en stor utfordring.