ÅRET SOM 22

Det er min siste kveld som 22 år, og det føles som en passende kveld å se tilbake på det året som er gått. Og jeg kan ikke akkurat klage, det har vært et utrolig opplevelsesrikt år! 

Jeg har gått på den kinesiske muren, vandret gatelangs om natten i Tokyo, var en måned i Siena på språkkurs, funnet veien til Roma fire ganger, lært meg (litt) italiensk, blitt kjent med nye folk fra hele verden, besøkt uttalige byer i Italia, lært meg at man ikke skal fly til og fra Storbritannia om vinteren, sittet på nattbus fra London til Amsterdam lille julaften, klatret på verdens største sanddyne utenfor Bordeaux og ikke minst tilbrakt mye av mitt 23. år i den vakre byen Urbino på utveksling.

Urbino

Finn to feil... Vinter i Urbino

Nå er jeg allerede i gang med andre semester her. Det blir avansert metode og makroøkonomi på italiensk, så det går sikkert strålende (jada!). Tiden går uansett altfor fort, føler ikke helt at jeg har vendt meg til å være på utveksling ennå, men er likevel over halvveis i oppholdet allerede.

I januar hadde vi eksamener her, og det var jo en selsom opplevelse. Den første var i engelsk, der vi allerede hadde skrevet en stor innleveringsoppgave, og eksamen besto i at foreleseren fylte ut eksamen-bestått-papirene og ønsket oss lykke til videre. Lettjente studiepoeng... Den andre var i markedsføring, der jeg gjorde min skriftlige eksamen i forelesningssalen mens de andre holdt på med sine muntlige. Den tredje var i Økonomisk globalisering, og var muntlig. Hele klassen satt inne i klasserommet mens en og en student gikk opp og hadde sin muntlige eksamen. Alle de andre studentene kunne høre på og notere hvis de ville, og det var veldig enkelt å få med seg hvilken karakter folk fikk. Anonymitet er ikke greia her, altså. Den fjerde og siste eksamenen var skriftlig og handlet om Service marketing. Jeg greide selvfølgelig å misforstå et av spørsmålene, siden de var på italiensk, og svarte noe helt annet enn det jeg ble spurt om. Foreleseren var grei og lot meg få svare på et muntlig spørsmål også, slik at jeg sto på eksamenen. Puh! Er fornøyd med å ha stått på alle eksamnene, men må nok innrømme at jeg liker eksamenssystemet i Norge bedre enn her.

Dessuten, jeg tok 29 poeng dette semesteret, altså ett mindre enn det jeg gjør vanligvis hjemme. Koordinatoren min her var likevel forbløffet over at jeg hadde klart å gjøre «så mye», mente at jeg jobber for mye, og at italienere er late i forhold til «folk fra nord».

Etter at eksamen var slutt, var jeg på en dagstur i Bologna sammen med min tysk-russiske venninne Lisa. Bologna var en veldig fin by som skal ha verdens lengste bueganger og virket veldig bra for shopping. Det virket veldig som en by jeg kunne tenke meg å studere i, akkurat passe stor med litt under 400 000 innbyggere.

Piazza i Bologna

Noen dager senere reiste jeg til Bordeaux, hvor Caroline studerer dette året. Sunniva var også på besøk – kjempekoselig! Vi krasjet på en madrass på rommet til Caroline og tiden gikk med til skravling, pizzaspising og øl-drikking, trasking rundt i Bordeaux, shopping og møter med Jeanette og de andre vennene til Caroline der. Den siste dagen tok vi en utflukt til kystbyen Arcachon, hvor de visstnok skal ha verdens største sanddyne. Uansett var det utrolig vakkert der, og vi tilbrakte et par timer med å hoppe og sprette rundt i noe som føltes som et kjempedigert sandhoppeslott.

Caroline og Sunniva hadde laget plakat til meg, skjønningene!

Snegler må man ha

                                         Stolt student viser frem skolen i Bordeaux:

På vei opp til sanddynen

Sunniva og Caroline

Nyyydelig utsikt

Hopp og hei

Tre glade musketerer fulle av sand i bukselommer og andre steder

Mye fint å se på her...

...og her!

Etter Bordeaux fløy jeg til Roma og tilbrakte noen fine dager sammen med mamma og noen av hennes venner. Deretter bar det tilbake til Urbino og starten på andre semester. Jeg ble skikkelig positivt overrasket over at jeg møtte en italiensk jente på en av forelesningene som ville snakke engelsk med meg og tilbød seg å hjelpe med oversetting hvis jeg trengte det. Vanligvis er italienerne livredde for å snakke engelsk, og med mine begrensede språkferdigheter er det ikke alltid så lett å komme i kontakt med dem.

Jeg har nå i alle fall hatt et utrolig spennende år, som jeg bare må takke alle mine fantastiske venner, reisefeller og familie for! Håper året som 23 blir like bra, det ser sånn ut i alle fall. Jeg har allerede planlagt tur til Venezia, og så til Berlin, og utover våren kommer flere venner og familie på besøk. Det er masse å glede seg til :)

Aberdeen

Ettersom jeg har vært i Italia ganske lenge nå, fant jeg ut at det var på tide med et lite miljøskifte, og reiste til et helt annet sted, nemlig Aberdeen. Der besøkte jeg Solveig, som er på Erasmus der denne høsten, og hadde en kjempeflott, men kald tur. Her er noen fotominner fra helgen i Skottland:

Utenfor en kirke

Juletreet i Aberdeen er i fra Norge

Solveig utenfor Aberdeens teater

Utsikt over byen

Internasjonalt matmarked

Demonstrasjon med Amnesty

Aberdeen by night. Brrr, det var kaldt, ja.

Solveig vurderer alternativ fremtid som Haggis-reklamatør?

Ikke så lett for en nordmann å vite hvordan man skal spise fish and chips

Utenfor universitetet i Aberdeen

Grøtkoking på høyt nivå. Det var Solvei

November

Man kan ikke klage over å være på utveksling, akkurat, de siste par månedene har jeg vært to ganger i Roma, besøkt vakre Perugia og Assisi, truffet jentene i Milano og vært på dagsturer til Pesaro, Rimini, Ancona, Cecena og Fano. Dette er faktisk bare den andre helgen jeg tilbringer i Urbino siden jeg kom hit. Urbino er jo en liten by uten så mye å finne på, men vi har gått og sett på mausoleet til de tidligere hertugene og besøkt en kirkegård. Italienske kirkegårder er ganske like de norske, bortsett fra at de har bilde av personen på gravsteinen, og mange har egne små hus som familiegraver, slik at det blir litt mer privat å besøke gravene.

I slutten av oktober var jeg og en annen Erasmusstudent, som heter Barbara og er fra Tyskland, til Roma (igjen), siden noen venner av henne skulle dit. Der møtte vi to indere som har bodd i Tyskland før, men som nå jobber i Stockholm, to svensker og en fra Finland, som alle var veldig hyggelige. Det var forferdelig mye folk i Roma denne helgen, så det ble mye køståing og skvising på metroen. Ellers var vi inne på Colosseum, gikk opp på en topp og så på utsikten over byen, så Fontana di Trevi og koste oss med pizza i vakre Trastevere.

 

Forrige helg reiste jeg til Milano og traff mine herlige norske venninner; Caroline og Jeanette som bor i Bordeaux, Sunniva som bor i Linz i Østerrike og Kristina som er i Dortmund. Det var kjempegøy å treffe dem igjen, og vi skravlet hele helgen og fortalte om opplevelsene vi har som utvekslingsstudenter i ulike land.

Jeg tok bussen fra Urbino tidlig fredag morgen, og kjørte med et kjempefint tog til Milano, der jeg nesten følte jeg burde ha kledd meg opp litt siden alle andre var så pent kledd. Deretter traff jeg Kristina, som også kom tidlig, og senere på kvelden kom Sunniva, Caroline og Jeanette.

Vi bodde på et hotell litt utenfor sentrum, men bare fem-seks metrostopp unna, så det var veldig greit. På lørdagen så vi Milanos berømte katedral, som er utypisk italiensk siden den er i gotisk stil, men veldig fin! Vi brukte lang tid oppe på taket med å ta bilder av oss selv i diverse formasjoner, og  jeg tror vi underholdt en del av de andre turistene der. Etterpå gikk vi en tur rundt i byen, spiste mer pizza, tok en «gelato» (iskrem) på GROM (skal være Italias beste is der, og siden Italia jo har den beste isen i verden, var den ganske så god!) og gikk ut og spiste på kvelden.

Katedralen i Milano

Sunniva, Kristina, Caroline, Elisabeth og Jeanette på toppen av katedralen

Como

               På søndag dro jeg de andre jentene opp tidlig og så dro vi til den mindre byen Como, som er en halvtime med tog unna Milano. Den ligger helt på grensen til Sveits ved bredden av en av de vakre innsjøene i Nord-Italia, og jeg tror vi kunne sett Alpene hadde det ikke vært for at det var veldig tåkete denne dagen. Vi ruslet rundt i byen, som var veldig pen og hadde en avslappende dag før vi reiste tilbake til Milano. På kvelden prøvde vi Happy Hour, et populært fenomen i Milano som har spredt seg nedover Italia. Vi betalte åtte euro for et glass vin eller en drink, og så kunne vi spise så mye vi ville av forskjellig pasta og tapasretter som de hadde. Det neste glasset med vin kostet fem euro. Etterpå dro vi til en svært så dekadent bar hvor vi først ikke kom inn siden vi ikke var kledd «fashionable» nok, men de slapp oss nå inn til slutt og vi fikk en, tja...interessant opplevelse som vi ikke har hatt før.

              Jeg likte meg godt i Milano, men byen er annerledes enn de delene av Italia jeg har sett hittil. Det er jo en moteby, så det er kanskje ikke så rart at alle gikk veldig pent kledd, og det virket som om det var viktig for folk der å vise seg fram i sine fasjonable antrekk. Stilen på husene var også litt annerledes, det minnet meg mer om byer som Wien og Paris, mer mellom-europeisk, og ikke så italiensk. Jeg merket også at det var dyrere der enn i Le Marche, provinsen der jeg bor.

             Men det beste var selvsagt å treffe mine kjære venner igjen! Det var fantastisk!

Ellers er alt bra i Urbino, bortsett fra at jeg har hatt influensa denne uken og ikke fått gjort så mye skolearbeid som jeg burde... Begynner å få litt panikk/angst for eksamene i januar og februar, huff. I går ble jeg dessuten vekket av en sur italiensk vaskemann som mente at gulvet i leiligheten vår var for skittent til at han kunne vaske det. Dermed måtte jeg vaske vekk den verste skitten før han kunne vaske. Jeg synes det var ganske vittig at et gulv kan bli for skittent til å bli vasket, men synes ikke det var like gøy å måtte vaske gulvet, da...

Morgenstemning i Urbino

Tenk at det bare er gått syv uker siden jeg kom til Urbino! Føles som mye lenger, selv om tiden går fort også. Jeg har faktisk ikke tilbrakt en eneste hel helg i Urbino, vi har reist og besøkt nye byer hver gang vi har sjansen! I helgen var vi to netter i Perugia, hvor det ble arrangert en sjokoladefestival. Vi reiste også med tog til Assisi, som må være den vakreste byen jeg har vært i noen gang! Tror jeg skal la bildene tale for seg, selv om man selvsagt må reise dit for å få den virkelige fantastiske opplevelsen :)

Vakker trapp :)

Perugia

Assisi

Assisi

Ellers er jeg "godt" i gang med å studere her i Urbino. Jeg prøver å følge forelesninger på italiensk, men har heldigvis fått engelske bøker jeg kan lese til alle fagene, i tillegg til at jeg kan ta eksamen på engelsk. Systemet her er ganske likt som i Norge, man kan gå på forelesninger hvis man vil, og ellers er mye basert på selvstudium. Jeg går også på italienskkurs to ganger i uken, og selv om jeg kan si veldig enkle ting på italiensk, er det fortsatt vanskelig å føre noe videre interessante samtaler.

Italiensk er uansett et veldig detaljert og presist språk sammenlignet med norsk. På italiensk kan du for eksempel si: "scenderemò". Det er ett ord, som du på norsk må bruke fire ord for å si: "skal vi gå ned? " Dette betyr jo også at det er veldig mange nye ord å lære seg for meg...

Som alle nordmenn er jeg jo opptatt av været, og det er egentlig ikke så fantastisk her i Urbino. I dag er det åtte varmegrader og pøsregn. Italienerne går allerede med tykke dun- og boblejakker, så jeg lurer på hva de tar på seg når det faktisk blir minusgrader? Men den som lever får se :)

Noen flere bilder fra Urbino

Dette er utsikten jeg ser hver dag når jeg går til universitetet! Deretter går jeg opp alle disse trappene.

"Sentrum" i Urbino.

En av (de to) hovedgatene i Urbino. Det synes kanskje ikke på bildet, men den er veldig bratt!

Utsikt fra Urbino, tror dette er et mausoleum. De grønne fjellene og åsene rundt er veldig vakre!

Caroline og jeg utenfor Colosseum i Roma.

Utenfor peterskirken i Roma.

På resturant i Roma med Olav og Caroline. Det var kjempegøy å resie dit et par dager og treffe en haug med nordmenn:)

10. oktober

Ja, nå har jeg jo vært i Urbino noen uker, men føler at det fortsatt er en del som skal falle på plass før livet blir "normalt" her. Har akkurat hatt min første uke med forelesninger. Jeg tror jeg skal ta et fag på engelsk (der føler jeg meg for engangs skyld flinkere enn italienerne), ellers fag i service, global økonomi og markedsføring (hvis det går). Har fortsatt ikke funnet ut fagplanen min, men håper at den ordner seg snart.

Italienske forelesninger er ganske like de norske, bortsett fra at de foregår på italiensk da. Jeg kan faktisk forstå en del av notatene de skriver på tavlen, men har mer problemer med å følge med når professorene snakker. Jeg føler meg jo også litt ufrivillig spesiell når professorene sier: "Du må være Erasmusstudenten fra Norge, du er jo den eneste blonde i hele klassen!"  Professorene virker ellers hyggelige, og jeg tror jeg kan ta alle eksamenene på engelsk (puh!)

Ellers var det kjempehyggelig å ha besøk av Anne Berit og Anja denne uken, og gleder meg masse til å få besøk av Caroline i morgen. Så drar vi til Roma på tirsdag og treffer Olav og Unikum-gjengen et par dager.

Jeg har vært på tur hver helg; Pesaro, Ancona, Cecena, Rimini... Alle byene er veldig fine, og alle har en gammel italiensk bydel hvor man kan gå og kose seg, så sånn sett er jo livet ganske herlig :) Godt og varmt er det jo også fremdeles, går fint å gå i t-skjorte midt på dagen, men er kaldt om kveldene og natten.

DE FØRSTE DAGENE I URBINO

Se så, så er jeg endelig i gang i Urbino. Jeg har ikke hatt tilgang til internett før nå, siden de er litt treige her (det er de med alt, det er jo Italia) med å få ting i orden.

Så hvor skal jeg begynne? Urbino er veldig som forventet, en liten og nyyydelig by med sin egen sjarm. Skikkelig italiensk middeladerby med mur, festning, slott og alt. Studentboligene ligger ca en kilometer fra sentrum, det er en fin rute å gå om morgenen. Byen er veeeldig bratt, og siden alle veiene er brosteinsbelagt, tror jeg ideen om å skaffe sykkel blir forlagt.

Jeg bor på et lite rom i den gigantiske studentbyen de har her. Selv om Urbino er en liten by, med bare 15 000 bofaste, er det i tillegg 15 000 studenter her. De fleste av dem, som er italienere, har ikke kommet ennå, siden semesteret ikke begynner før 4.oktober. Studentboligene er veldig enkle; jeg har en seng og et skrivebord, og deler en gang med fem andre jenter hvor det er to toaletter, dusj, et lite kjøleskap og to kokeplater. Jeg får ikke signal for internett eller dekning på mobilen på rommet, så må gå fem etasjer opp i resepsjonen får å ha kontakt med omverdenen. Det som er bra med å bo her er at man blir kjent med mange av de andre studentene, og de har en billig og ganske bra kantine. Dessuten er det billig å bo her; koster 210 euro per måned med internett og strøm. Det blir ca 1700 per måned, som er mindre enn halvparten av det jeg bruker i Norge!

Så vidt jeg vet er jeg den eneste fra Skandinavia her, det er en diger flokk med spanjoler, mange fra Tyskalnd og ellers folk fra Polen, Ungarn, Ukraina, England, Irland, Frankrike og USA. Mange av dem jeg er blitt kjent med er tyske, så samtalene jeg fører blir på haltende italiensk og tysk, til jeg gir opp og slår over til engelsk (som ikke er populært her, siden alle jo vil snakke italiensk!)

Men jeg må innrømme at jeg synes det er ganske vanskelig å snakke italiensk! Lurer på om jeg var litt vel overmodig som dro hit og tenkte jeg kunne studere på italiensk, men noen ganger må man jo bare hoppe i det, så får man se hvordan det går.

Jeg har gått på språkkurs noen dager her nå. Jeg går i A2-klassen. (Det er seks nivåer: A1, A2, B1, B2, C1 og C2). Føler at jeg virkelig er den dårligste i klassen, men trøster meg med at spanjolene og franskmennene har en stor fordel siden deres språk er mye likere italiensk enn norsk. Begynner likevel å forstå en del italiensk, men synes det er en utfordring å snakke. Må alltid forme setningen i hodet før jeg snakker, og det er jo litt kjedelig å føre samtaler når man bare kan lytte og si ja eller nei eller «unnskyld, jeg forsto ikke».

I helgen dro jeg med noen tyske jenter til Pesaro, som ligger ved kysten. Det har de litt flere butikker enn i lille Urbino. De har også veldig fine strender der, men var litt kaldt for å bade. Temperaturen her er faktisk overraskende lav, natten og morgenen er omtrent som i Norge, mens det kan være godt over 20 grader på ettermiddagen.

Italienerne er som regel veldig hyggelige, men de fleste skjønner ikke vitsen med å snakke engelsk (hallo, vi er jo i Italia?), så selv om de vet at du ikke skjønner noenting babler de ubekymret i vei. De som jobber på Erasmuskontoret på Universitetet er veldig greie (og snakker heldigvis engelsk), mens det gjør ingen på kontorene på de andre fakultetene, og de virker ikke det minste interesserte i å hjelpe, de ser mer på deg med et utrykk som sier «Å nei, enda en student med spørsmål! Du burde være glad for at jeg faktisk gidder å hjelpe deg!»