Det er min siste kveld som 22 år,
og det føles som en passende kveld å se tilbake på
det året som er gått. Og jeg kan ikke akkurat klage, det
har vært et utrolig opplevelsesrikt år!
Jeg har gått på den
kinesiske muren, vandret gatelangs om natten i Tokyo, var en måned
i Siena på språkkurs, funnet veien til Roma fire ganger,
lært meg (litt) italiensk, blitt kjent med nye folk fra hele
verden, besøkt uttalige byer i Italia, lært meg at man
ikke skal fly til og fra Storbritannia om vinteren, sittet på
nattbus fra London til Amsterdam lille julaften, klatret på
verdens største sanddyne utenfor Bordeaux og ikke minst
tilbrakt mye av mitt 23. år i den vakre byen Urbino på
utveksling.
 |
| Urbino |
 |
| Finn to feil... Vinter i Urbino |
Nå er jeg allerede i gang med
andre semester her. Det blir avansert metode og makroøkonomi
på italiensk, så det går sikkert strålende
(jada!). Tiden går uansett altfor fort, føler ikke helt
at jeg har vendt meg til å være på utveksling ennå,
men er likevel over halvveis i oppholdet allerede.
I januar hadde vi eksamener her, og det
var jo en selsom opplevelse. Den første var i engelsk, der vi
allerede hadde skrevet en stor innleveringsoppgave, og eksamen besto
i at foreleseren fylte ut eksamen-bestått-papirene og ønsket
oss lykke til videre. Lettjente studiepoeng... Den andre var i
markedsføring, der jeg gjorde min skriftlige eksamen i
forelesningssalen mens de andre holdt på med sine muntlige. Den
tredje var i Økonomisk globalisering, og var muntlig. Hele
klassen satt inne i klasserommet mens en og en student gikk opp og
hadde sin muntlige eksamen. Alle de andre studentene kunne høre
på og notere hvis de ville, og det var veldig enkelt å få
med seg hvilken karakter folk fikk. Anonymitet er ikke greia her,
altså. Den fjerde og siste eksamenen var skriftlig og handlet
om Service marketing. Jeg greide selvfølgelig å
misforstå et av spørsmålene, siden de var på
italiensk, og svarte noe helt annet enn det jeg ble spurt om.
Foreleseren var grei og lot meg få svare på et muntlig
spørsmål også, slik at jeg sto på eksamenen.
Puh! Er fornøyd med å ha stått på alle
eksamnene, men må nok innrømme at jeg liker
eksamenssystemet i Norge bedre enn her.
Dessuten, jeg tok 29 poeng dette
semesteret, altså ett mindre enn det jeg gjør vanligvis
hjemme. Koordinatoren min her var likevel forbløffet over at
jeg hadde klart å gjøre «så mye»,
mente at jeg jobber for mye, og at italienere er late i forhold til
«folk fra nord».
Etter at eksamen var slutt, var jeg på
en dagstur i Bologna sammen med min tysk-russiske venninne Lisa.
Bologna var en veldig fin by som skal ha verdens lengste bueganger og
virket veldig bra for shopping. Det virket veldig som en by jeg kunne
tenke meg å studere i, akkurat passe stor med litt under 400
000 innbyggere.
 |
| Piazza i Bologna |
Noen dager senere reiste jeg til
Bordeaux, hvor Caroline studerer dette året. Sunniva var også
på besøk – kjempekoselig! Vi krasjet på en
madrass på rommet til Caroline og tiden gikk med til skravling,
pizzaspising og øl-drikking, trasking rundt i Bordeaux,
shopping og møter med Jeanette og de andre vennene til
Caroline der. Den siste dagen tok vi en utflukt til kystbyen
Arcachon, hvor de visstnok skal ha verdens største sanddyne.
Uansett var det utrolig vakkert der, og vi tilbrakte et par timer med
å hoppe og sprette rundt i noe som føltes som et
kjempedigert sandhoppeslott.
 |
| Caroline og Sunniva hadde laget plakat til meg, skjønningene! |
 |
| Snegler må man ha |
|
|
Stolt student viser frem skolen i Bordeaux:
 |
| På vei opp til sanddynen |
 |
| Sunniva og Caroline |
 |
| Nyyydelig utsikt |
 |
| Hopp og hei |
 |
| Tre glade musketerer fulle av sand i bukselommer og andre steder |
 |
| Mye fint å se på her... |
 |
| ...og her! |
Etter Bordeaux fløy jeg til Roma
og tilbrakte noen fine dager sammen med mamma og noen av hennes
venner. Deretter bar det tilbake til Urbino og starten på andre
semester. Jeg ble skikkelig positivt overrasket over at jeg møtte
en italiensk jente på en av forelesningene som ville snakke
engelsk med meg og tilbød seg å hjelpe med oversetting
hvis jeg trengte det. Vanligvis er italienerne livredde for å
snakke engelsk, og med mine begrensede språkferdigheter er det
ikke alltid så lett å komme i kontakt med dem.
Jeg har nå i alle fall hatt et
utrolig spennende år, som jeg bare må takke alle mine
fantastiske venner, reisefeller og familie for! Håper året
som 23 blir like bra, det ser sånn ut i alle fall. Jeg har
allerede planlagt tur til Venezia, og så til Berlin, og utover
våren kommer flere venner og familie på besøk. Det
er masse å glede seg til :)
