DE FØRSTE DAGENE I URBINO

Se så, så er jeg endelig i gang i Urbino. Jeg har ikke hatt tilgang til internett før nå, siden de er litt treige her (det er de med alt, det er jo Italia) med å få ting i orden.

Så hvor skal jeg begynne? Urbino er veldig som forventet, en liten og nyyydelig by med sin egen sjarm. Skikkelig italiensk middeladerby med mur, festning, slott og alt. Studentboligene ligger ca en kilometer fra sentrum, det er en fin rute å gå om morgenen. Byen er veeeldig bratt, og siden alle veiene er brosteinsbelagt, tror jeg ideen om å skaffe sykkel blir forlagt.

Jeg bor på et lite rom i den gigantiske studentbyen de har her. Selv om Urbino er en liten by, med bare 15 000 bofaste, er det i tillegg 15 000 studenter her. De fleste av dem, som er italienere, har ikke kommet ennå, siden semesteret ikke begynner før 4.oktober. Studentboligene er veldig enkle; jeg har en seng og et skrivebord, og deler en gang med fem andre jenter hvor det er to toaletter, dusj, et lite kjøleskap og to kokeplater. Jeg får ikke signal for internett eller dekning på mobilen på rommet, så må gå fem etasjer opp i resepsjonen får å ha kontakt med omverdenen. Det som er bra med å bo her er at man blir kjent med mange av de andre studentene, og de har en billig og ganske bra kantine. Dessuten er det billig å bo her; koster 210 euro per måned med internett og strøm. Det blir ca 1700 per måned, som er mindre enn halvparten av det jeg bruker i Norge!

Så vidt jeg vet er jeg den eneste fra Skandinavia her, det er en diger flokk med spanjoler, mange fra Tyskalnd og ellers folk fra Polen, Ungarn, Ukraina, England, Irland, Frankrike og USA. Mange av dem jeg er blitt kjent med er tyske, så samtalene jeg fører blir på haltende italiensk og tysk, til jeg gir opp og slår over til engelsk (som ikke er populært her, siden alle jo vil snakke italiensk!)

Men jeg må innrømme at jeg synes det er ganske vanskelig å snakke italiensk! Lurer på om jeg var litt vel overmodig som dro hit og tenkte jeg kunne studere på italiensk, men noen ganger må man jo bare hoppe i det, så får man se hvordan det går.

Jeg har gått på språkkurs noen dager her nå. Jeg går i A2-klassen. (Det er seks nivåer: A1, A2, B1, B2, C1 og C2). Føler at jeg virkelig er den dårligste i klassen, men trøster meg med at spanjolene og franskmennene har en stor fordel siden deres språk er mye likere italiensk enn norsk. Begynner likevel å forstå en del italiensk, men synes det er en utfordring å snakke. Må alltid forme setningen i hodet før jeg snakker, og det er jo litt kjedelig å føre samtaler når man bare kan lytte og si ja eller nei eller «unnskyld, jeg forsto ikke».

I helgen dro jeg med noen tyske jenter til Pesaro, som ligger ved kysten. Det har de litt flere butikker enn i lille Urbino. De har også veldig fine strender der, men var litt kaldt for å bade. Temperaturen her er faktisk overraskende lav, natten og morgenen er omtrent som i Norge, mens det kan være godt over 20 grader på ettermiddagen.

Italienerne er som regel veldig hyggelige, men de fleste skjønner ikke vitsen med å snakke engelsk (hallo, vi er jo i Italia?), så selv om de vet at du ikke skjønner noenting babler de ubekymret i vei. De som jobber på Erasmuskontoret på Universitetet er veldig greie (og snakker heldigvis engelsk), mens det gjør ingen på kontorene på de andre fakultetene, og de virker ikke det minste interesserte i å hjelpe, de ser mer på deg med et utrykk som sier «Å nei, enda en student med spørsmål! Du burde være glad for at jeg faktisk gidder å hjelpe deg!»

Språkkurs i Siena

Nå er jeg snart klar for avreise til Urbino, og har akkurat kommet hjem fra et fireukers opphold i den vakre byen Siena i Toscana. Der gikk jeg på språkkurs i fire uker på Università per Stranieri di Siena (Universitetet for utlendinger).

Det var et veldig spennende opphold, og selv om jeg ikke føler jeg kan så veldig mye italiensk ennå, lærte jeg likevel utrolig mye på fire uker. Jeg gikk i nybegynnerklassen, på A1-nivå, og vi var bare ti stykker i klassen; to fra Kina, to fra Saudi-Arabia, en canadier, en tysker, ei fransk og to fra Japan pluss meg. Jeg synes det var veldig greit at vi var så få, siden det gjorde at alle fikk snakke mye og fikk god hjelp av lærerne.

Vi hadde kurs hver mandag til fredag fra kl 1400 til 1830, noe som gjorde at jeg kunne sove ganske behagelig lenge om morgen. Siena er en by som er litt mindre enn Kristiansand, og hvor det var gåavstand til det meste. Da jeg gikk fra Casa degli Studenti (studentboligene) til universitetet tok det omtrent en halv time, og da hadde jeg gått fra en ende av byen til en annen.

Jeg hadde leid meg inn på et av byens studenthjem, hvor jeg bodde på dobbeltrom med en hyggelig polsk jente. Vi hadde hver vår seng, skap og skrivebord, og delte et bad. I enden av gangen var det et kjøkken som ca 12 personer delte, og som var ganske nedslitt og skittent. Noe annet som var litt uvant for meg, var at vi bare hadde én nøkkel til rommet, og den nøkkelen måtte alltid leveres i resepsjonen når vi gikk ut. Resepsjonen stengte kl 0300 om natten, og hvis du kom hjem etter det, kunne du risikere å ikke slippe inn.

Ellers var livet i Siena ganske bedagelig, på formiddagene gjorde jeg ofte lekser, vasket klær, handlet eller bare tuslet i byen, og om kveldene gikk jeg som regel ut og spiste middag, enten alene eller sammen med noen av de andre fra kurset. For eksempel var det veldig hyggelig å bare sitte ute på en Piazza og prate og drikke øl, eller gå på enotec hvor man kunne smake på ulike viner til 3 til 5 euro glasset. I Italia er det billig å kjøpe drikke ute, og vin er rimeligere enn øl. Siena hadde også mange gratis jazzkonserter og to ganger var vi på kino. Den var satt opp utendørs i en park, og alt er dubbet til italiensk, men det var veldig koselig stemning.

Den første helgen var jeg en tur i Firenze sammen noen fra kurset, helgen etter var alle igjen i Siena for å få med seg Il Palio, som jeg skal fortelle om etterpå, og den siste helgen besøkte jeg den lille byen San Gimignano.

Siena er en gammel by i Toscana med mange tradisjoner, og en av de viktigste er Il Palio - det årlige hesteveddeløpet, hvor ti av byens 17 contradaer (bydeler) deltar. Selve løpet foregår på Piazza del Campo (kampplassen) hvert år den 16.august. I dagene før løpet forbederer innbyggerne seg ved å gå i tog og heie på sin contrada, holde fester i bydelene og rydde og sette opp tribuner. Noen dager før trekkes det lodd om hvem som får delta i løpet, og kvelden før selve løpet tar alle hestene sine med inn i kirken for å velsigne dem.

        Jeg gikk med noen andre fra klassen min for å se det. Selv om løpet skulle starte kl åtte kom vi dit kl tre, og det ble veldig fort fullt. Vi sto midt på plassen, der det var gratis. Hvis du vil sitte på tribune og se godt må du betale mellom 200 og 400 euro for en billett! Jeg ville tro at det møtte opp en fem-seks tusen mennesker for å se. Etter en to timer lang parade som endte med at en kjerre trukket av digre hvite okser som var full av prester som velsignet alt og alle, begynte tilslutt hesteløpet. Det varte kanskje i et og et halvt minutt. Etterpå var det vill ekstase hos den contradaen som vant - Tortuca, (eller skilpadden). De fleste contradaene har et dyr som merke, men det er ganske rare dyr, som nesehorn, snegle, gås, sjiraff og drage.
Det var veldig gøy og sært å se Il Palio. Det er rart å tenke på at det er en tradisjon som har levd så sterkt i åtte hundre år, og det i en så liten by. Det sier litt om hvor mye historie det er i Italia, samtidig som de italienske byene er veldig ulike og landet har en svært variert kultur innad.

Dagen før kurset var ferdig kom Sunniva på besøk til meg, noe jeg hadde gledet meg masse til! Dagen etter avsluttet jeg kurset med en skriftelig eksamen som tok ca et kvarter å gjennomføre og en muntlig eksamen hvor jeg bare skulle fortelle litt om meg selv. På kvelden hadde vi avslutningsmiddag med noen av de andre fra klassen, og dagen etter reiste jeg og Sunniva til Firenze. Vi hadde en herlig ukes ferie i Toscana, hvor vi også lå noen dager på stranden i Viareggio, besøkte den vakre og søvnige byen Lucca og klatret på toppen av det skjeve tårnet i Pisa.

Jeg er veldig fornøyd med oppholdet i Siena og ville absolutt anbefale å ta språkkurs der! Nå holder jeg på å pakke det jeg skal ha med meg til Urbino, og det byr på noen utfordringer å pakke en koffert for et helt år! Det er jo nå på mandag utvekslingsoppholdet egentlig begynner. Først skal jeg gå et Erasmus-språkkurs i tre uker, før semesteret begynner 4.oktober.

Turen i Siena kan godt oppsummeres med at jeg tror jeg har fått i meg et litt for stort antall liter is, gått grundig lei av pizza, lært meg litt italiensk, blitt solbrent på ryggen og ikke minst møtt mange hyggelige og interessante mennesker fra rundt om i verden. Håper livet i Urbino blir like bra, selv om jeg er forberedt på at det tar litt tid å komme til rette, og at det å studere på italiensk kan bli en stor utfordring.